Våge å spørre, tåle å høre.

barn Hei mobbing overgrep traume ungdom vanskelige situasjoner vold

Hei igjen!   

Her i Heigjengen har vi ved årsskiftet fått et nytt medlem i hus, en pakke med spørsmålskort som vi har jobbet lenge med. Hei - vanskelige situasjoner heter den. Vi har fått hjelp av mange fagpersoner på veien, og mest fra Tine Jensen ved NKVTS. 

Ideen kom for mange år siden, om behovet for spørsmålskort om det som er vondt å snakke om - overgrep, vold, mobbing og andre traumatiske erfaringer. 

Når man jobber med barn og ungdom er det vanskelig å unngå temaet vanskelige opplevelser. Det kan være nærmest ufattelig å ta inn over seg at barn har opplevd og bærer på så vonde ting. Som voksne må vi tåle dette, våge å spørre og mest av alt, klare å ta i mot og høre på det barn forteller. En trygg voksen tar ansvar for å ta det opp, spørre, lytte og hjelpe. 

Mange av barna som har opplevd vonde ting forklarer når de blir større hva som gjorde at de ikke sa noe. Da får vi høre om opplevelser av at de ikke ble spurt, følelsen av at voksne visste eller hadde en mistanke, men ikke sa noe. Noen sier også at de ikke ble trodd da de sa noe eller at de ikke ble støttet til å fortelle mer. Verst av alt er det å høre om barn som har fortalt og sagt fra, men som ikke har fått hjelp. Vi får stadig mer kunnskap om barn og traumer, og hva som kan hjelpe. Med dette kommer også kunnskap om at vi må spørre barn og vise at vi kan høre på dem og hjelpe dem. 

Å snakke med barn om vonde tema, som overgrep, mobbing og vold, er også noe som kan være forebyggende. Å vite hva det er, hva som kan skje og hvor man kan få hjelp, er viktig å lære seg for alle. Spørsmålskortene om vanskelige situasjoner kan brukes til å øve seg på hva man skulle ha sagt og gjort hvis det hendte noe vondt. Man kan trene på hvordan man kan sette grenser for seg selv og hva man kan gjøre om man kjenner andre som har det vanskelig. Vi har tatt med en egen kategori om mestring, for å få frem at alle har gjort noe som var lurt og for å hjelpe seg selv - og slik at man kan legge til rette for fokus på hvordan vi alle er aktører i våre egne liv, uansett hva som skulle skje av vonde hendelser.

Vi skal ikke legge skjul på at dette har vært et vanskelig tema å ta fatt på. Å finne spørsmål og måter å tematisere så vonde tema på “Heimåten” har krevd tid og mange vurderinger. Vi er likevel glade for at vi nå har kortene klare, og håper mange vil hjelpe oss med tilbakemeldinger om hvordan det er å bruke dem i praksis! 

Temaet var utfordrende for oss, men samtidig tenker vi at det ikke kan stoppe oss i å forsøke å finne måter å snakke med barn om vanskelige opplevelser. For vi som voksne må våge å spørre og tørre å høre. Det har vært mye fokus på dette i media, spesielt den siste måneden; at vi trenger at vi er der for hverandre og tåler at hverdagen ikke alltid bare er “fint”, “bra” eller “ok”. 

Vi er heldige og møter mange som jobber tett med barn og ungdom hver dag. Folk som er modige, som har mange tøffe samtaler og som er så viktige for de barna, ungdommene og familiene de møter. Vi sender en god klem og håper alle får et godt nytt år!








Eldre innlegg